Dagens avsporing + en norsk øl.

Etter to måneder på hjemmekontor merker man at det skorter litt på konsentrasjonen. Det hender oftere og oftere at jeg sporer av og gå meg vill i internett og egne tanker.

Som det å plutselig henge seg opp i uttrykket «å kjenne sine pappenheimere». Det blir jo lett et par timers avsporing av sånt, minst.

Hvor jeg sporet av? Jo, jeg holdt på med litt research for et prosjekt om belgisk ølhistorie, og kom over denne artikkelen om et av mine belgiske favorittøl, Orval.

The Abbaye Notre-Dame d’Orval ble grunnlagt allerede i 1132, men har hatt en omskiftelig historie. Klosteret ble som mange andre brent ned i 1790-årene. På 1920-tallet startet gjennoppbyggingen, og det første munkene gjorde var å bygge et bryggeri for å finansiere resten av oppbyggingen. Grunnlegger og første bryggerimester het – nettopp; Martin Pappenheimer.

Jeg sjekker selvsagt Wikipedia: «Uttrykket stammer fra en avdeling med kyrassérer under den tyske generalfeltmarskalken Gottfried Heinrich Pappenheim. Det ble kjent gjennom Friedrich Schillers stykke «Wallensteins død», der Albrecht von Wallenstein sier: «Daran erkenn ich meine Pappenheimer».

Uttrykket var da en hyllest til Pappenheims soldater ».

“Eldste kjente stamfar er Henrik av Pappenheim, som omkring 1030 oppførte borgen Pappenheim i Bayern.» sier Store Norske.

Pappenheimerene var kjent for å være lojale soldater, men kanskje litt enfoldige. De sorterte inn under datidens «tunge kavaleri», som stort sett betød «store menn på store hester».

(Dj Pappenheimer må selvsagt også nevnes, og «Pappenheimer bodies» «are abnormal basophilic granules of iron found inside red blood cells on routine blood stain.» Så vet vi det.)

Uttrykket har altså etterhvert fått en ironisk betydning, og i følge Språkrådet ligger det ikke langt fra det norske uttrykket «å kjenne lusa på gangen».

Første gang uttrykket ble brukt offentlig i Norge skal, også i følge Språkrådet, skal ha vært i bladet «Den 17de Mai» 1.8.1911:

«Ein dag kom no avlidne meierimeister Berner til gartnaren og gartnaren kom til å klaga over, at ingen vilde kjøpe hallingepli hans. Berner som var ein gløgg kar sa: «Du er ein tosk, du kjenner ikkje dine ‘pappenheimarar’. Du skal setja eit fint utanlandsk namn paa eplet, so skal du nok sjå dei kjøper hallingeple.»

«Ja, men kva skal eg kalle dei?» spurde gartnaren.

«Du skal kalle dei Edengross,» sa Berner.

«Javel, lat gå,» sa gartnaren.

Næste aar gjekk Edengross som varmt kveitebrød og er den dag idag halde for eit godt eple.»

Denne avsporingen tok meg altså fra hjemmekontoret til sør i Belgia, så til Tyskland, og da er det selvsagt naturlig å legge veien innom Trondheim. For hva heter sletten under Kristiansten Festning? Pappenheim, selvsagt. Et av byens mest attraktive bo-områder, i følge Wikipedia. «Teoriene rundt opphavet til benevnelsen Pappenheim er mange, men trolig er navnet en kombinasjon av uttrykket pappenheimer og en humoristisk harselas over områdets opprinnelige mangelfulle byggestandard, at pappmateriale brukt som isolasjon eller at papp ble benyttet til taktekking.»

Da er det på tide å vende nesen hjemover, og det er absolutt på tide med en øl. Denne pappenheimeren bevilger seg en boks Gjemmekontor!

Gjemmekontor

India Pale Ale (sic)

4,7%

7 Fjell Bryggeri

Lys gyllen gul, lett tåkete, medium hvitt skumhode.

Aroma er diskret gul frukt, gule bær, hint av sitrus, nektarin, eple, appelsin.

Lett og lystig kropp, lav sødme, friske toner av appelsin og hint av tropisk frukt. Fin prikkende karbonering. Lett og fin bitterhet sammen med appelsintoner sitter perfekt i en medium lang avslutning.

Et ypperlig øl for smugdrikking på gjemmkontoret, frekke lunsjer på terrassen, etter en joggetur, eller hvis man rett og slett er tørst. Kan sikkert fungere til sommerlige salater, kald melon i solsteiken, eller litt salt skinke.

Ølet finner du på 7 Fjell Bryggeri's webshop.